Kapittel 5
Den siste julaften

Julen 2010 stod for døren.  Læreren skulle få hente sin ektefelle hjem fra sykehuset til hennes siste jul.  I stuen stod klar en elektrisk regulerbar seng med all verdens innstillinger med fjernkontrollen.  Ikke en typisk sykehusseng, men bygget i pent treverk for å være så hjemmekoselig som rå. 

Toppen på den lave lange bokreolen i stuen var omgjort til arbeidsplass for sykepleierne, og en lang rekke medisiner og utstyr for å sette de ulike sprøyter stod sirlig og systematisk plassert bortover.  Hele salongbordet var fylt utover med plastre, bandasjer og midler for å holde alt sterilt.

På gulvet ved sengen står infusjonsstativet for væsketilførsel, bøtte med litt vann i bunnen for alle oppkast-riene, og lenger borte står kartong på kartong med infusjonsvæske, kladder og sterilt pakkete sprøyter i flere størrelser.  Stuen har blitt et overfylt sykeværelse og rom for medisintillaging.

Kvinnen sine gode kollegaer skulle komme og stelle henne annenhver time, også hver natt.  Et liv med ødelagte og fjernete tarmer er umulig å leve. 

Hun hadde selv arbeidet innen helse- og omsorg i kommunen i mange år så de var kjente alle som en.

I tillegg var hennes mann blitt kurset på Haukeland sykehus i riktig sårstell og skifting når nødvendig.  Hvert smertefulle sårstell tok en halvtime og mer hver gang.

Denne samme spesielle desemberdag er det at avdelingsleder Ståle Brattebø ber læreren stille i et møte med ham i den store lyse og trivelige design-salen hvor læreren har undervist i mange år.  Elevene har nettopp gått hjem, og læreren vil for alt i verden helst også dra akkurat denne dag.  De setter seg ytterst på enden av det lange arbeidsbordet. 

Og avdelingsskuespiller Brattebø setter opp sitt enmanns amatørteater.

Læreren skal nå tas for å arbeide for lite, det insinueres at læreren har endret timeplanene, og at han har undervist 3 timer for lite på en måned.  Likeså skal læreren tas fordi han påstås å ha laget et 2-lærersystem med frisørlæreren.  Alt er vrøvl, fullstendig ubarmhjertig å ta opp mot læreren, - feilaktige anklager, - om ingenting.

Disse beskyldninger kommer fra lærerens nye avdelingsleder som knapt et par måneder tidligere kom megetsigende inn på lærerens kontor og fortalte ham at han ikke var slik som rektor, og at læreren kunne ta opp alt mulig med ham, og han ville følge opp.

Mannen er nok dessverre langt fra den han selv tror at han er.  I streng tone beordrer han nå å fremvise ham de timeplaner læreren og elevene arbeider etter.  Og læreren vandrer trist i sinn til sitt kontor, pirker ut tegnestiftene med neglen og plukker ned timeplaner og årsplaner fra oppslagstavlen.

Tiltro er ikke hverdagskost hos denne avdelingsleder. 

Uenighet oppstår i økende grad, og plutselig reiser avdelingsskuespilleren seg og går mot døren.  Læreren roper etter ham der mannen forsvinner ut døren at han kan ikke bare reise seg opp og gå midt i et møte han har pålagt.

Så makter ikke læreren mer anklager, går ut i verden, og blir sykemeldt til over jul.  Han kontakter fylkestillitsvalgt Sjur Veim i Utdanningsforbundet som sørger for at rektor får beskjed om å ikke plage læreren mer oppi familiens alvorlige situasjon.  Men han forteller samtidig til læreren at rektor kan plage lærere akkurat så mye rektoren har sine lyster, uten at forbundet kan hindre ham.  Så noen videre hjelp er ikke å få derfra.

Denne siste jul med hans ektefelle skal bli fullstendig overskygget av nye problem og anklager fra lærerens 'gode' kollegaer i skoleledelsen.  En liten skole med 30 ansatte.  Men en uhyggelig undertone lever sitt skjulte liv der.  Det hviskes kun i krokene.  Ingen våger å rette seg opp i ryggen og si noen sannhetens ord.  Rektor gis på denne måte full støtte i sitt enevelde og særegne evne til å trakassere en lærer. 

Endatil et støtteskriv læreren formidlet til en nær kollega havnet hos rektor, og legges sirlig i denne rektorens hemmelige arkiv på læreren, - Skyggearkivet. Dette arkivet som HFKs Forhandlingssjef senere bare omtalte som Gigantmappen.

Det er julaften og pinnekjøttet er servert.  Ved bordet sitter en nå mager innsunket kvinne.  Tidligere så høyreist en kvinne på over 180 cm.  Den ondartete svulsten var på størrelse med et barnehode.  Hun kan denne høytidsdag akkurat våge seg til å suge litt på pinnekjøttet, for all del ikke svelge noe.  Inn til magen hennes er det laget en kunstig åpning med en pakning rundt og med en tynn sonde stukket inn, sondemating inn like ved navlen, en løsning som brukes motsatt av vanlig hos henne.  Alt som svelges må kunne komme ut igjen denne tynne slangen.  Det tykkeste som kan svelges er ulike posesupper som er silt og fullstendig fri for de små bitene som ofte finnes der.  Dersom noe likevel kom til og sperret den lille slangen så er det faktisk og utrolig nok Coca Cola sykehuset fyller i sprøyten og presser inn i magesekken for å løse opp igjen.  Dette som aldri noen fikk å se i de mange Cola-reklamer. 

Noe pinnekjøtt må altså ikke forekomme ned halsen.  Ved bordet denne julaften sitter også barnebarns morfar.  Den samme tragedie.  Det er også hans siste jul.  Begge disse har fått permisjon fra hver sin kreftavdeling på Haukeland og begge to er så alt for godt kjent med sin skjebne. 

Det drypper salte tårer ned i store åpne sviende sår for denne KOLLEGA BOK 1.

Samme dag denne siste jul i livet er over, blir det innkalt til nytt møte med rektor Magne Wiik.  Midt oppi lærerens alvorlige hjemmesituasjon.  Og i møtereferatet viderefører han anklager om lærerens fiksing av timeplaner. 

Ordet rektor kommer fra latin og betyr 'hersker'.

En klok skoleleder ville bare beklaget det hele og lagt alt dødt for all fremtid.  En hersker vil det annerledes.  Og noe skal vel en hersker bedrive dagene med på sitt kontor.  Møter og referater har en høy egenverdi for en slik.  Ivaretakelse kommer langt ned på gjøremålslisten, det vil si: - er ikke eksisterende.

Nå hadde det seg på det vis at læreren hadde klart å tenke litt tilbake til den 6.september da han dro fra Kvinneklinikken etter 3 ukers opphold på rommet med sin kjære.  Og da han ville prøve seg i arbeid igjen siden en sykehusseng ikke var noe blivende sted for ham lenger.  På denne dato hadde han fått utlevert timeplanene.  Og fra hvem.  Nettopp fra disse to amatører i skuespillet, hersker Magne Wiik og avdelingsskuespiller Ståle Brattebø.  Ved nøyere ettersyn på timeplanene så finnes en utskriftsdato påført automatisk på disse med liten skrift.  Og denne utskriftsdato var 6.september når læreren kom tilbake og startet opp skoleåret.  Merkelig nok arbeidet læreren med sine elever faktisk etter de timeplaner som han den dato hadde fått utlevert fra nettopp disse to. 

Når herskeren slik får overrakt og ved selvsyn kunne se timeplanene så er det ikke annet for denne høyverdige mann å gjøre enn å kapitulere.  7.januar 2011 må han skriftlig innrømme at læreren har arbeidet etter de timeplaner han selv fra sin egen neve hadde utlevert til læreren.

Og to-lærersystemet var blitt laget under herskerens egen ledelse, av undervisningsinspektøren hans fem år tidligere.

Det eneste læreren tidlig hadde bedt om var en timeplan bedre tilpasset sine elever, og etterhvert for sin egen del i forhold til den alvorlige sykdom i hjemmet.  Dette ble han fullstendig nektet fra sine overordnete, enda til nektet ham av herskeren å ta opp i klasselærerråd.  Inntil en dag 2 gode kollegaer iboende empati, på eget initiativ forbarmet seg og gikk til herskeren og foreslo å bytte om timer.

Med sin tilsynelatende fullkomment manglende forstand har de to overordnete plaget en mann og ødelagt familiens siste jul sammen.  Falske beskyldninger og anklager i deres rollefaste narrespill.  Totalt manglende ivaretakelse når krisen setter inn hos en kollega de har hatt i 20 år i hverdag og festligere dager.

For n'te gang prøver de å ta læreren i uregelmessigheter.  For n'te gang må de innrømme sine feil.  Men for disse amatørskuespillerne er det ikke snakk om å gi seg for tap, dette er bare den lille begynnelsen for den arme lærer.  Det skal bli så mye verre det som kommer. 

Bak kulissene står Hordaland fylkeskommune sin personalskuespiller Geir Davidsen godt gjemt og flirer med seg selv.  Han har fullt kjennskap til hele historien etter tidlig, såvel som underveis å ha blitt orientert av læreren, - på sitt store mørke kontor der denne lille mann sitter bak sitt opphøyde skrivebord i 13.etasje.  Men hjelpen uteblir.  Mr. Burns.  Denne øverste regent over alle fylkets 'herskere' og deres treller.  Han som bare noen måneder tidligere opprettet og påla et angiversystem og videreførte og utvidet trakasseringen mot den stakkars lærer, gjennom sine utvidete fullmakter mot en uskyldig.  Det hele skal snart bli mye verre også fra den kanten, når han nå tilkaller sine våpendragere. 

Den siste jul er nådeløst over.



Annonsene er fra Google og trygge å trykke på, men trykk aldri på annonser som ber deg laste ned noe